Blogg

Sunne og varierte oppskrifter, tips og råd 

Er det farlig å spise pølser?

De siste par ukene har det vært mange skriverier rundt rødt kjøtt og kreftrisiko. Overskriftene har vært mange og noen har nok vært litt i overkant skremmende og direkte. “Å spise pølser er kreftfremkallende” setter en støkk i mange, og irriterer antagelig også en god del. For hvem skal komme her og fortelle oss at vi ikke kan spise så mange pølser vi vil?

Jeg er ikke spesielt glad i skremsel rundt mat og kosthold, og jeg skal ikke fortelle deg hvor mange pølser du får lov til å spise. Likevel syns jeg at informasjon om maten vi spiser bør være tilgjengelig slik at alle har sjansen til å ta et veloverveid valg når det kommer til hva de putter i seg. Sagt på en annen måte; hvis middagene dine daglig består av pølser, kjøttkaker, koteletter og hamburgere så skal du i det minste vite om at det ikke er det beste for deg.

Foto: matprat.no

Foto: matprat.no

Så for å klare opp i noen ting: Forskningen refererer til rødt kjøtt, og rødt kjøtt regnes i dette tilfellet som kjøtt fra storfe, svin, hest, sau og geit. Viltkjøtt faller altså ikke innunder denne kategorien.

Det stemmer at risikoen for kreft øker jo mer rødt kjøtt du spiser, og i tillegg at bearbeiding og behandling av kjøttet har en del å si. Bearbeidet kjøtt, deriblant pølser og bacon, er helsemessig verre enn rent rødt kjøtt. Dette fordi ulike typer bearbeiding, som for eksempel røyking, fører til høyere dannelse av kreftfremkallende stoffer. Kraftig varmebehandling vil også danne flere av disse stoffene i kjøttet, slik som ved grilling eller steking på panne sammenlignet med for eksempel ovnsbaking.

Det som heldigvis også er tilfellet er at selv om kreftrisikoen øker med type og mengde kjøtt, så er risikoen fremdeles lav, og langt lavere enn ved tobakksrøyking, som litt uheldig har blitt brukt som sammenligning.

Foto: matprat.no

Foto: matprat.no

Hvis du er i tvil om hvor mye kjøtt som er greit å spise, så anbefaler helsemyndighetene voksne å holde seg til maksimalt 500 gram ferdig tilberedt rødt kjøtt, eller 700-750 gram råvare, per uke. Det vil si at du for eksempel kan spise en god biff, to svinekoteletter, en tredjedels pakke karbonadedeig og 10 skiver kokt skinke i løpet av ei uke før du når anbefalt grense.

Så lenge du har et variert kosthold som inkluderer fisk, hvitt kjøtt og gjerne også kjøttfrie alternativer, skal det noe til å overdrive kjøttinntaket. Hvis du i tillegg er litt obs og begrenser det bearbeidede kjøttet så har du langt på vei et sunt kjøttinntak.

Foto: matprat.no

Foto: matprat.no

Andre interessante sider av denne saken er dyrevelferd og også hvorvidt produksjonen og forbruket av rødt kjøtt er bærekraftig i et miljøperspektiv, og i hvor stor grad det skal påvirke kjøttinntaket vårt. Det blir imidlertid en annen og antagelig mye lengre diskusjon. Det bør også påpekes at man fint kan ha et kosthold uten rødt kjøtt, eller kjøtt overhodet, så lenge man har kunnskap til å sette sammen et fullverdig kosthold.

Referanser:
Helsedirektoratet (2012). Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70
år, 2010-11.
International Agency for Research on Cancer Monograph Working Group (2015). Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. The Lancet Oncology.
Nasjonalt råd for ernæring (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Helsedirektoratet.

Frukt og grønt

For et par uker tilbake skrev jeg en artikkel for Sørlandsbadet trening. Den handlet om frukt og grønt, og hvorfor og hvordan man skal få i seg nok i hverdagen. Dette er like relevant for revmatikere som de fleste andre, så derfor vil jeg dele den her også.

Frukt og grønt - hvorfor og hvordan?

Mange ønsker å ha et sunnere kosthold, men mange syns det er vanskelig å vite hva et sunt kosthold er og hvor man skal begynne. I jungelen av kostholdstips er det enkelte ting som aldri går av moten, og følgende tre matvaregrupper er viktige komponenter i et sunt kosthold: frukt og grønt, fisk og fullkorn.

De fleste vet at frukt og grønt er sunt, og mange har også hørt om «5 om dagen» som er en av Helsedirektoratets anbefalinger. Men hvorfor skal du egentlig spise 5 om dagen?

Fordi nok frukt og grønt gir deg:

  • En betydelig mindre risiko for flere alvorlige sykdommer, blant annet diabetes type 2, hjertesykdom og kreft.
  • Et bedre immunsystem og dermed kanskje færre runder med forkjølelse og annen sykdom du ikke har lyst på eller tid til.
  • Mer fiber og bedre fordøyelse. Veien er kort fra en dårlig mage til en dårlig dag.
  • Mer energi, som de fleste trenger på denne tiden av året.

Å spise 5 om dagen tilsvarer to porsjoner frukt og bær og tre porsjoner grønnsaker, minst 500 gram til sammen. De færreste har bry til å veie alle grønnsaker de spiser, men en håndfull er et godt øyemål på hvordan en porsjon ser ut. 

Bilde fra 5omdagen.com

Bilde fra 5omdagen.com

Men hvordan får vi i oss 5 om dagen? Her er mine tips til å øke inntaket av frukt og grønt:

Frokosten. Bruk avokado som pålegg, ha noen paprikaringer på osteskiva, litt agurk på leverposteien eller noen bær i frokostblandinga eller yoghurten. Dere som har fryktelig dårlig tid på morgenen: Planlegg! Å ha litt grønnsaker ferdig oppkuttet i kjøleskapet sparer tid på morgenen. Hvis du ikke rekker frokost er et eple i hånda på vei til jobb bedre enn ingenting.

 Lunsjen. Hvis du er på jobb er du kanskje så heldig at du har salatbar tilgjengelig, eller at arbeidsplassen tilbyr gratis frukt og grønnsaker. Benytt deg av det som er tilgjengelig. En salat kan mette minst like godt som 2-3 brødskiver så lenge du har oppi en god proteinkilde, for eksempel kylling, tunfisk, egg eller bønner. Dersom du spiser medbrakt matpakke er det lite ekstra bryderi å ta med ei gulrot eller noen småtomater i tillegg.

Bilde fra frukt.no

Bilde fra frukt.no

Middagen. Kanskje det måltidet flest er flinke til å få i seg grønnsaker, men det gjelder ikke alle. En ting mange ikke er klar over er at poteten ikke lenger regnes for å være en av de 5 om dagen, selv om den er en grønnsak. Det er ingenting galt i å spise poteter, men bruk gjerne andre grønnsaker til middagen i tillegg. Kokt brokkoli eller blomkål, stappe av søtpotet, ovnsbakte rotgrønnsaker, en salat, wok eller noen ekstra grønnsaker i pastasausen eller gryteretten er fine alternativer. Lur inn grønnsaker der du kan.

Kveldsmaten. Smoothie er et supert kveldsmåltid hvis frukt og grønt-inntaket har vært litt dårlig tidligere på dagen. Ha noen spinatblader, litt avokado, mango og bær med litt væske i en blender, så har du dekket minst tre av dagens frukt og grønt-porsjoner. Hvis smoothie ikke frister så bruk gjerne noen av frokosttipsene.

Mellommåltidene. Bruk frukt, grønt og bær som mellommåltid gjennom dagen, enten alene eller sammen med for eksempel nøtter hvis du trenger noe som metter litt mer. 

Skriv inn frukt og grønnsaker i handlelista, handle inn og legg dem på kjøkkenbenken eller et sted i kjøleskapet der de ikke blir oversett. Ta noen aktive valg i hverdagen og du vil snart ha etablert noen gode vaner som er med på å bedre helsa. Husk at små endringer på sikt kan gjøre en stor forskjell.

 

Kilde: Helsedirektoratet