Blogg

Ernæringsrådgiver som deler sunne og varierte oppskrifter og tips om kosthold 

Julefudge med sjokolade, marsipan, nøtter og marshmallows

Det hender jeg prøver å "forsunne" mat med mye sukker og fett - det er ikke tilfellet her ;) Dette snadderet er slettes ikke forbeholdt julen, men alt som lages på denne tiden må det nesten settes "jule-" foran, eller?

Inspirasjonen er hentet fra bloggen Kvardagsmat og kalles Rocky Road Fudge. Kort fortalt er det sjokolade, marsipan, nøtter og marshmallows i ei herlig blanding! Jeg halverte oppskrifta og tilpassa littegrann etter hva og hvor mye jeg hadde av de forskjellige ingrediensene.

julefudge3forweb.jpg

Rocky Road Fudge med marsipan, nøtter og marshmallows

200 gram eller ca 1/2 boks søt, kondensert melk (ikke vikingmelk)
1 ss smør
200 gram mørk sjokolade
0,5 ts vaniljesukker
75 gram marsipan*
90 gram nøtter - jeg brukte valnøtt, cashew og pistasj
50 gram mini-marshmallows eller 9-10 store klippet i mindre biter

*Kjøp marsipan eller lag selv. Jeg lagde av 250 gram skoldede, finmalte mandler, 250-300 gram melis og en eggehvite - og sitter igjen med en god del ekstra marsipan som skal brukes til annet julegodteri. Vil du ha sukkerfri marsipan kan du prøve deg fram med alternativ søtning som sukrinmelis eller ta en kikk på min noe omtrentlige oppskrift på påskemarsipan.

julefudge2forweb2.jpg

Framgangsmåte:

  • Kle ei brødform eller tilsvarende med bakepapir
  • Grovhakk sjokoladen, hakk nøtter, del marsipan i små biter og klipp eventuelt opp marshmallows
  • Kok opp vann i ei gryte og sett over en bolle som tåler varme. Bollen skal ikke være i kontakt med vannet
  • Skru ned varmen og ha søt, kondensert melk i bollen sammen med smør. Rør innimellom til smøret er smeltet.
  • Ha deretter i den hakkede sjokolade sammen med vaniljesukkeret og rør til sjokoladen er smeltet
  • Ta bollen vekk fra gryta og vend inn nøtter, marsipan og marshmallows.
  • Ha blandingen over i form og sett den kaldt noen få timer før du deler i mindre biter.

Jeg brukte ei standard brødform men fylte den bare 2/3 i lengden for å få litt høyde på fudgen.

julefudge3forweb.jpg

Dette er enkelt og gøy å lage, og kan varieres i det uendelige. Kanskje må det testes en variant med salte peanøtter og biter av fløtekaramell før jula er omme? Eller kanskje med bringebærtopper? Farlig godt er det i hvert fall, så vær forberedt på viljestyrketrening hvis du lager disse! Eller sørg for å ha mange som kan hjelpe deg å spise opp ;)


Arme riddere

Av og til må gamle matretter dras frem fra glemselen. Arme riddere hadde jeg ikke spist på flere år inntil nå nylig da det plutselig ble forslått som svar på et av ukas mange "Hva skal vi spise?"-spørsmål. Arme riddere forbinder jeg med loff og fint brød, men det er ingenting i veien for å bruke grovbrød. Jeg syns resultatet blir best med et luftig grovbrød uten hele kjerner og frø. Et tyngre og kompakt brød suger til seg mindre væske, og da forsvinner litt av poenget. Jeg syns også det blir såpass mye smak av mange kjerner og frø at det rett og slett ikke går så godt overens med den søte eggeblandingen. Det er i hvert fall min erfaring i løpet av de siste par ukene med diverse ridder-måltider.

Arme riddere
2 porsjoner

4 brødskiver

2 egg
2 dl melk
2 ss sukker eller tilsvarende søtning
En god dæsj kanel og kardemomme

Pisk sammen alle ingrediensene til røra i en bolle. Legg oppi brødskiver og la dem ligge et par minutter å bli gjennomtrukne mens stekepanna blir varm. Stek brødskivene 2-3 minutter på hver side til de blir gyllenbrune. Serveres varme med syltetøy eller det du måtte foretrekke.

Sannelig ingen dum frokost eller kveldsmat dette her - en lur måte å bruke opp litt tørt brød på også, hvis du trenger en unnskyldning ;)

Er det farlig å spise pølser?

De siste par ukene har det vært mange skriverier rundt rødt kjøtt og kreftrisiko. Overskriftene har vært mange og noen har nok vært litt i overkant skremmende og direkte. “Å spise pølser er kreftfremkallende” setter en støkk i mange, og irriterer antagelig også en god del. For hvem skal komme her og fortelle oss at vi ikke kan spise så mange pølser vi vil?

Jeg er ikke spesielt glad i skremsel rundt mat og kosthold, og jeg skal ikke fortelle deg hvor mange pølser du får lov til å spise. Likevel syns jeg at informasjon om maten vi spiser bør være tilgjengelig slik at alle har sjansen til å ta et veloverveid valg når det kommer til hva de putter i seg. Sagt på en annen måte; hvis middagene dine daglig består av pølser, kjøttkaker, koteletter og hamburgere så skal du i det minste vite om at det ikke er det beste for deg.

Foto: matprat.no

Foto: matprat.no

Så for å klare opp i noen ting: Forskningen refererer til rødt kjøtt, og rødt kjøtt regnes i dette tilfellet som kjøtt fra storfe, svin, hest, sau og geit. Viltkjøtt faller altså ikke innunder denne kategorien.

Det stemmer at risikoen for kreft øker jo mer rødt kjøtt du spiser, og i tillegg at bearbeiding og behandling av kjøttet har en del å si. Bearbeidet kjøtt, deriblant pølser og bacon, er helsemessig verre enn rent rødt kjøtt. Dette fordi ulike typer bearbeiding, som for eksempel røyking, fører til høyere dannelse av kreftfremkallende stoffer. Kraftig varmebehandling vil også danne flere av disse stoffene i kjøttet, slik som ved grilling eller steking på panne sammenlignet med for eksempel ovnsbaking.

Det som heldigvis også er tilfellet er at selv om kreftrisikoen øker med type og mengde kjøtt, så er risikoen fremdeles lav, og langt lavere enn ved tobakksrøyking, som litt uheldig har blitt brukt som sammenligning.

Foto: matprat.no

Foto: matprat.no

Hvis du er i tvil om hvor mye kjøtt som er greit å spise, så anbefaler helsemyndighetene voksne å holde seg til maksimalt 500 gram ferdig tilberedt rødt kjøtt, eller 700-750 gram råvare, per uke. Det vil si at du for eksempel kan spise en god biff, to svinekoteletter, en tredjedels pakke karbonadedeig og 10 skiver kokt skinke i løpet av ei uke før du når anbefalt grense.

Så lenge du har et variert kosthold som inkluderer fisk, hvitt kjøtt og gjerne også kjøttfrie alternativer, skal det noe til å overdrive kjøttinntaket. Hvis du i tillegg er litt obs og begrenser det bearbeidede kjøttet så har du langt på vei et sunt kjøttinntak.

Foto: matprat.no

Foto: matprat.no

Andre interessante sider av denne saken er dyrevelferd og også hvorvidt produksjonen og forbruket av rødt kjøtt er bærekraftig i et miljøperspektiv, og i hvor stor grad det skal påvirke kjøttinntaket vårt. Det blir imidlertid en annen og antagelig mye lengre diskusjon. Det bør også påpekes at man fint kan ha et kosthold uten rødt kjøtt, eller kjøtt overhodet, så lenge man har kunnskap til å sette sammen et fullverdig kosthold.

Referanser:
Helsedirektoratet (2012). Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70
år, 2010-11.
International Agency for Research on Cancer Monograph Working Group (2015). Carcinogenicity of consumption of red and processed meat. The Lancet Oncology.
Nasjonalt råd for ernæring (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Helsedirektoratet.

Brødbakst - nytt forsøk, vellykka sådan!

Jeg har prøvd meg på brødbakst igjen, og denne gangen ble jeg veldig godt fornøyd! En stor takk til Eirik som delte sin enkle framgangsmåte og tips når det gjaldt brødbakst under havrebrød-innlegget, det ble i høyeste grad brukt som utgangspunkt.

Grovbrød med linfrø og gresskarkjerner
2 stk

150 gram kjerner og frø - jeg brukte linfrø og gresskarkjerner
2,5 dl vann

450 gram siktet hvetemel
400 gram sammalt mel - jeg brukte rester av rug, hvete og spelt
1 ts salt
2 ss olivenolje
Ca. 600 gram lunkent vann
25 gram fersk gjær


Legg kjerner og frø i bløt natta over eller et par timer før bakst.

Ha mel og salt i en bakebolle,. Rør gjæren ut i vannet og ha det i bakebollen sammen med oljen. Bruk en kjøkkenmaskin hvis du har og la den gå på lav hastighet i et par minutter. Ha så i de bløtlagte frøene før du lar maskinen gå enda noen minutter - her gjelder det å få mye luft inn i deigen så elt gjerne litt lengre enn du egentlig har tålmodighet til.

Jeg hadde i mer grovt mel underveis, så litt tilpasninger må man regne med. Husk at deigen skal være litt klissete.

Dekk bollen med et klede eller plast og la deigen heve minst en time. Ha deigen ut på et melet underlag, elt godt og del i to emner som du legger i hver sin smurte brødform. La brødene heve under dekke i 45 minutter.

Før steking kan du gjerne pensle med vann, melk eller sammenpisket egg og drysse over frø. Stek brødene på nederste rille i ovnen på 220 grader i 35-40 minutter. Vær tålmodig og ikke skjær i det glovarme brødet, gi det litt tid til å avkjøle på rist først - selv om det er vanskelig å vente ;)

På nybakt brød må nesten helgepålegget tas fram - brie og en god salami. Snadder!

Vaffeldilla

En god og lun frokost eller kvelds de dagene du har et kvarter til overs? Disse vaflene har blitt spist noen ganger hos meg de siste par ukene. Oppskriften fant jeg på denne bloggen, men den er nokså lik gulrotlappene jeg har lagd tidligere, bare uten banan i røra denne ganga. Gulrot i vafler og lapper gjør dem saftige og gode, så ikke dropp den - da får du et tørrere resultat.

Av denne oppskrifta får du to store vaffelplater, nok til en eller to personer - det kommer an på hvor stort måltid du vil ha. Ei plate uten pålegg blir i overkant av 200 kalorier - ikke allverdens altså.

Gulrotvafler
2 plater

2 egg
2 rause ss cottage cheese
5 ss havregryn eller havremel
0,5 ts bakepulver
Ei lita gulrot, raspet
0,5 - 1 ss søtning/sukker hvis du ønsker

Bland alle ingrediensene og bruk gjerne en stavmikser for å få ei jevnere røre. La røra svelle i ti minutter før du steiker vaflene. Spis dem lunkne, gjerne med jordbærsyltetøy og lettrømme som har vært en slager hos meg i det siste :)

Noen favoritter

Dagene flyr og matlaging går litt på autopilot for tiden. Favoritter går på repeat og gjentas ofte, men det gjør ingenting. Det er godt å ha stødige matretter å ty til når man ikke gidder å tenke så mye på hva man skal spise i hverdagen.

For det er jo sånn at noen oppskrifter og matretter prøver man en gang eller to og glemmer, selv om det ikke er noe galt med dem. Så er det andre som bare klaffer, som man blir ekstra glad i og lager om og om igjen. Her er noen av mine gjengangere:

Havregrøt kokt på havremel. Min faste frokost for tiden, og har vært det i lang tid. Denne koser jeg meg med foran TV på morgenen før jobb, med smørøye, sukker og kanel. En veldig god start på dagen for meg.

 

 

En annen favorittfrokost er denne hjemmelagde frokostblandinga som var en av de første oppskriftene jeg la ut på bloggen, og også denne varianten som kom senere. Kjempegode begge to. Disse kan jeg også få fullstendig dilla på i lange perioder, akkurat som med havregrøten. Veldig lurt å lage en søndag og dermed ha frokosten klar til uka som kommer.

Som nevnt flere ganger før er fiskepakke min faste mandagsmiddag. Det er merkelig at jeg ennå ikke har blitt lei, men det er så enkelt og godt, og ikke minst veldig praktisk å ha mandagsmiddagen planlagt hver uke. Stort pluss at det er en fiskemiddag!

Lysten på gjærbakst kommer ofte snikende på søndager (eller midt i uka!), og da er fullkornsbollene en slager. Jeg bruker oppskriften som utgangspunkt men blander av og til i litt diverse melrester jeg har stående eller lager skolebollevariant - og de blir alltid vellykka.

Det må jeg si, pesto er godt når man kjøper det, men denne hjemmelaga slår alle varianter jeg har prøvd. Jeg ble oppriktig overraska når jeg smakte den. Gjør både middagen og brødskiva litt mer spennende!

 

 

Det var noen av mine favoritter men jeg er stadig på jakt etter flere, så del gjerne hvis du har noen favoritter som du tyr til i hverdagen. Ha ei riktig fin uke!

Meg og brødbakst - havrebrød

Som jeg avslørte på instagram så stod det brødbakst på planen søndag som var. Jeg skrev også at hvis det ikke kom en påfølgende brødoppskrift på bloggen så var det et dårlig tegn. Jeg og brødbakst har nemlig aldri vært helt full klaff.

Heldigvis blir brødbaksten som regel fullt spiselig, men den har hatt en tendens til å bli litt "tung" og ikke få den høyden vanlige brød har. Dette har nok sammenheng med at jeg stort sett prøver meg på nokså grove brød. Veldig grove brød får man sjeldent spesielt luftige og høye pga fiberinnholdet og fuktigheten. Det er også derfor industribakte grove brød blir tilsatt ekstra gluten - noe jeg eller de fleste andre ikke har hjemme i kjøkkenskapet.

Jeg foretrekker altså å spise nokså grovt brød, men måtte fire litt på kravene når jeg kom over denne oppskriften. En kjapp tur innom brødskala-kalkulatoren viste meg at dette brødet var mellom 50 og 75 % grovt, antagelig nærmere 50 enn 75. Med litt mindre grovt brød ante jeg muligheten for både god, høy og luftig bakst!

Brødene ble veldig gode - men de ble ikke spesielt høye. Ikke full klaff enda altså! Min teori er at jeg burde brukt litt mindre mel og heller tålt en litt mer klissete deig. Kan også hende jeg brukte litt store brødformer, men det blir liksom for kleint å klage på utstyret. Jeg syns likevel det var for galt å ikke dele oppskriften, for smaken var det ingenting å si på. I dette tilfellet er nok også sjansen rimelig stor for at det er noe galt med bakeren og ikke oppskrifta ;)

Brøddeigen må lages i to trinn slik at noe står over natta,  men de ti minuttene du bruker kvelden i forveien er innafor syns jeg!

Havrebrød
2 stk

Skålding:
220 g kokende vann
110 g havremel

Fordeig:
2 g gjær (på størrelse med en ert)
110 g vann
110 g siktet hvetemel

Hoveddeig:
370 g vann
250 g siktet hvetemel
165 g sammalt hvete, fin (feks fibra)
175 g store havregryn
16 g gjær
16 g salt

Kvelden i forkant gjør du unna skålding og fordeig. Hell det kokende vannet over havremelet, rør godt sammen og sett i kjøleskap til neste dag. Rør også sammen ingrediensene til fordeigen i en bakebolle og dekk med plast. Fordeigen skal stå i romtemperatur natten over.

Dagen etter henter du fram bollen med fordeigen og har i ingrediensene til hoveddeigen. Bland og elt godt. Etter hvert sper du inn det skåldede melet litt etter litt  og elter alt sammen til en jevn deig. Dekk bollen med plast eller klede og la deigen heve en times tid, til den omtrent er doblet i størrelse.

Ta så deigen ut på et lett melet bakebord. Del i to og form til boller som du lar ligge i fred i 15 minutter under et klede. Pass på så det ikke er for mye mel under bollene så undersiden holder seg fuktig.

Snu deigemnene med den fuktige siden opp og klem dem forsiktig utover til en halvflat oval. Brett langsidene inn slik at de møtes i en skjøt på midten. Press forsiktig så skjøten fester seg. Snu deigen med skjøten ned og form til avlange brød som du legger i smurte brødformer. Du kan også pensle brødene med vann og strø over/rulle i havregryn. Dekk brødene med et klede og la heve i 45-60 minutter til dobbel størrelse.

Forvarm ovnen til 250 grader, sett inn brødene og senk temperaturen til 220. Brødene skal stekes midt i ovnen i ca. 40 minutter og avkjøles på rist.

Jeg må presisere igjen, brødet ble kjempegodt på smak og glir ned på høykant (?) her hjemme, så ikke vær redd for å prøve selv om jeg ikke fikk et optimalt resultat. Og hvis noen skulle ha et tips som gjør at jeg kommer litt bedre overens med brødbaksten så tar jeg med glede imot!

Blåbærsyltetøy

Jeg har ikke plukka blåbær selv, men heldigvis har noen andre tatt i et tak så jeg får fatt i ferske, norske blåbær i butikken! Jeg kjøpte med meg en kurv og lagde syltetøy, som blant annet ble spist sammen med litt rømme på de gode lappene jeg lagde forrige uke.

Jeg har ikke brukt syltepulver i syltetøyet, men det er heller ikke nødvendig for et godt resultat. Fordelen med syltepulver er at det både tykner syltetøyet og gir lengre holdbarhet. Dette syltetøyet holder omtrent 1-2 uker i kjøleskapet, og har blitt tyknet med maizenna - smaker upåklagelig gjør det også!

Syltetøy er en av de matvarene mange har for vane å kaste fordi det har stått åpnet ei stund, men så lenge du ikke ser noe tydelig mugg på syltetøyet og smaken er god så kan det trygt spises.

Blåbærsyltetøy
1 middels stort glass

En kurv/ca. 300 gram blåbær
Skall av en halv liten sitron
2 ss sitronjuice
4 ss sukring gold, sukker eller tilsvarende
1 drøy ts maizenna eller potetmel

Kok opp blåbær sammen med sitronskall og -juice. Hell av noe av blåbærsaften og rist dette sammen med maizenna i et glass med lokk eller en tett boks så det blandes godt. Ha i blåbærsaften i gryta igjen sammen med sukker/søtning og la koke noen minutter.

Mens syltetøyet er varmt heller du det over på et tørt og rent glass. Ha på lokk og sett syltetøyet kjølig. Ideelt sett skal syltetøyglasset og delene vaskes, skylles i kokende vann og ligge 10 minutter i ovnen på 100 grader - for å bli kvitt bakterier og gi best forutsetninger for holdbarheten.

Min påstand er at når tunga blir blå, da har du spist skikkelig blåbærsyltetøy!

"Alminnelige" lapper

Det er ikke ofte jeg har kulturmelk i kjøleskapet, men når jeg for en gangs skyld hadde det så måtte den nesten brukes opp før den gikk ut på dato. Gjorde slettes ingenting det, for da ble det lapper til kvelds!

Dette er "alminnelige" lapper som du enten kan lage med sikta hvetemel og sukker, eller gjøre litt sunnere og mer hverdagslige med sammalt mel og alternativ søtning. Gode er de uansett! Vil du prøve noen litt annerledes lapper kan du også sjekke ut frokostlapper med havregryn og cottage cheese,  fluffy bananlapper eller gulrotlapper.

Lapper
12-15 stk

250 gram mel - jeg brukte 180 gram fibra fullkornshvetemel og 70 gram siktet hvetemel
2 egg
3-4 ss sukring gold, sukker eller tilsvarende
1 ts natron
5 dl skummet kulturmelk
1/4 ts hjortetakksalt

Pisk sammen egg og søtning. Ha så i kulturmelk, natron og hjortetakksalt og rør sammen. Ha til slutt i mel litt etter litt mens du visper godt så du unngår klumper. La røra svelle en halvtimes tid. Stek lappene på middels varme i steikepanna eller på takke og spis dem lunkne, for eksempel med litt rømme og syltetøy :)

Middagsplan uke 36

Jeg slår til med en middagsplan denne uka og! Litt inspirasjon til middager og ei oppfordring om å planlegge noen dager fram. Et par tips i den forbindelse:

  • Gjør plass til minst to fiskemiddager.
  • Hvis fiskemiddager er litt ekstra tiltak, ha en av dem allerede på mandagen så er den ute av verden. Har du ennå ikke prøvd fiskepakkemiddagen, så gjør det!
  • Skriv handleliste samtidig som du planlegger middager, ta i betraktning det du allerede har i kjøleskapet og bruk opp rester.
  • Se over hvilke tilbud matbutikken din har å komme med og ta det med i beregninga.
  • Begrens inntaket av rødt kjøtt. 1-2 middager i uken med rødt kjøtt i hovedrollen er nok.
  • Tenk at det du handler inn av ferske varer skal brukes opp. Planlegger du en middag med brokkoli der du vet bare halve brokkolien blir brukt, så planlegger du en annen middag med brokkoli også. Fornuftig, økonomisk og miljøvennlig.
  • Ha minst en dag i uka med kjøttfri middag - bruk for eksempel egg, belgfrukter og meieriprodukter.

Jeg prøver å følge disse tipsene selv, men selvfølgelig klaffer det ikke alltid. Likevel vil jeg påstå at de gangene det gjør det så blir ofte middagene sunnere, mer varierte og hverdagen littegrann enklere.

Av middagene denne uka finner du både fiskepakke, torskewok og quesadilla i revmat-arkivet :)

Ha en flott start på uka!